Biologisk mangfold eller spekteret av organismer. Biodiversiteten beskriver den levende naturens mangfold: det vanligste er å vurdere artsmangfoldet, eller antall arter og den relative forekomsten av disse i organismesamfunnet i et bestemt område.
Biodiversiteten trues av bl.a. raske klimaendringer, fremmede arter, skadelige stoffer og ødeleggelse av livsmiljøer.
Overdrevne utslipp av næringsstoffer i vassdrag forårsaker økt primærproduksjon og eutrofiering.
Skadevirkningene av eutrofiering omfatter bl.a. tilgrumsing av vannet, økt oppblomstring av alger, trådformede alger og vannplanter, oksygenmangel om vinteren og endringer i fiskebestanden.
av Pasvikvassdraget.
Klimaendringene skrider frem med varierende hastighet i de forskjellige områdene på Kolahalvøya. Til og med i det relativt lille Murmansk-området er endringer i temperatur og nedbørmengder knyttet til den geografiske beliggenheten; om man befinner seg i de vestlige delene av halvøya, innlandet eller kysten.
Ser man på temperaturendringer på Kolahalvøya over tid, kan de virke ganske ubetydelige. Årstemperaturen fra 1936 til 2012 har gjennomsnittlig steget bare 0,06 °С på ti år. Det er likevel skjellsettende at temperaturen har steget opp til 0,6 °С på ti år i tidsperioden fra 1976 til 2012. Temperaturstigningen har altså aksellerert de siste tiårene. Man har oppdaget at temperaturen har steget mest på vinterstid i de vestlige delene av Kolahalvøya.
Temperaturen i grenseområdet endres
Man har studert stigningen i den årlige gjennomsnittstemperatur på de hydrometeorologiske stasjonene på Harefossen og i Nikel. Temperaturstigningen har vært mer intensiv de siste tiårene. Temperaturene stiger imidlertid ikke jevnt gjennom hele året, men virkningen av klimaendringene er størst vinterstid.
Temperaturene målt på Nikel overvåkingsstasjon er høyere enn temperaturene på Harefossen overvåkingsstasjon. Målingsresultatene fra Nikel og Harefossen hydrometeorologiske stasjoner siden midten av 1970-tallet viser at topptemperaturer er blitt mer vanlige og ekstremkulde på sin side sjeldnere. Dermed kan man dra den konklusjonen at oppvarming av klima kan observeres på Kolahalvøya. Forskningsresultatene fra Nikel ble sammenliknet med resultater fra målestasjonen på Svanvik i Norge for å støtte påstanden. Det er oppdaget temperaturstigning også på stasjonen ved Svanvik.
Endringer i årlige klimatemperaturer (fra januar til desember)
i 1985-2012 ved Nikel og Svanvik målestasjoner.
Den rette stiplete linjen viser gjennomsnittet.
Mer nedbør
Grenseområdet er svært fuktig, i likhet med hele Murmanskregionen. Årlig nedbørsmengde er gjennomsnittlig 500 mm. Man har oppdaget at de årlige nedbørsmengdene på Harefossen og Nikel overvåkingsstasjoner har økt siden midten av 1970-tallet. Økning i nedbørsmengder på stasjonen ved Harefossen er registrert i alle årstider bortsett fra vinter. I Nikel har nedbørsmengden økt i alle årstider, men særlig er mengden av høstregn blitt større. Nedbørsmengden på Harefossen har økt 1,8 mm/måned i tiårsperiodene fra 1976 til 2012 og i Nikel tilsvarende 2,4 mm/måned i den samme tidsperioden.
Vind
Opptil 70–80 % av vinden i Nikel blåser fra sør om vinteren. På Harefossen kommer vinden hovedsakelig fra nordvest på vinterstid. Om sommeren er vindene i Nikel nordlige og nordøstlige fra Barentshavet (30–40 % av vindene i området). Sommervindene på Harefossen blåser fra nord og nordøst (40–50 % av vindene i området).
Årlig vindhastighet i Nikel er i gjennomsnitt 3,8 m/s og veksler i samsvar med årstidene cirka 1 m/s. Vindhastigheten på Harefossen er lavere – gjennomsnittshastighet er 1,8 m/s og variasjonen er på nivå på 0,5 m/s. Når vinden er svak i Nikel, vil ugunstige værforhold føre til økning av utslippsmengder i luftmassen omkring. Slike stille dager er blitt mer vanlige siden midten av 1970-tallet. Luften på Harefossen stasjon står ikke så ofte stille som den gjør i Nikel.
En av de viktigste parametrene i vindsystemet er gjennomsnittet av dager med kastevinder over eller på en bestemt verdi. Mengden av stormvinder øker i vintermånedene når syklonprosesser blir vanligere. Om sommeren er det fem ganger færre stormdager enn i vintermånedene. Andelen av inversjonen fra bakken kan likevel øke om vinteren når strålingen blir mindre: det nedre luftlaget blir roligere og vindhastigheten synker. Observasjoner viser at det er færre stormfulle dager i Nikel og Harefossen stasjoner siden midten av 1970-tallet.
Klimaendringer påvirker vassdrag
Nye funn tyder på at virkningene av klimaendringer allerede er synlige i Pasvikvassdraget. Dette kan sees blant annet i merkbart stigende vanntemperatur om sommeren de siste tiårene. Det er også konstatert at stigning i vanntemperatur har ført til økning av tidlig vekst av sikfisk. Videre er endringer åpenbare når man studerer abbor: abborens andel av fisk i strandsonen øker når vanntemperaturen blir høyere.
Konsentrasjonen av kvikksølv i fisk har også steget de siste årene. Kvikksølv havner i vassdrag på grunn av økt nedbør og mer tilsig. Klimaendringer kan skade økosystemets motstandsdyktighet og dermed gjøre det mer sårbart for endringer. Bekreftelse av disse antakelsene krever likevel mer forskningsviten. I forbindelse med forskning er det også viktig å huske andre belastningsfaktorer, som forurensning, oppdemning og biologiske trusler.
