Miljøet i grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland blir i varierende grad utsatt for industriutslipp fra Kolahalvøya. Overvåkingen av variabler i landøkosystemene gir verdifull informasjon om hvordan miljøbelastningen og endringer i denne påvirker dyr, skog og annen vegetasjon i området.
Overvåkingsprogrammet for landøkosystemene er delvis en videreføring av tidligere undersøkelser og utredninger og bidrar til å få frem informasjon om endringene over et lengre tidsrom. Et større prosjekt, som ble gjennomført i årene 2003-2006, ble videreført med en mindre omfattende oppfølgningsperiode i årene 2011-2013. Det langsiktige overvåkingsprogrammet som presenteres her blir likevel bare gjennomført i sin helhet dersom det blir innvilget tilstrekkelig med økonomiske ressurser til dette.
Forslag til overvåkingsprogram
I overvåkingsprogrammet for landøkosystemene måler man blant annet utbredelse og konsentrasjoner av svoveldioksid og tungmetaller.
I overvåkingsprogrammet for landøkosystemene måler man blant annet utbredelse og konsentrasjoner av svoveldioksid og tungmetaller. Når det gjelder vegetasjon, baserer overvåkingen seg på bunnvegetasjonen, samt utbredelsen og artsmangfoldet til epifyttisk lav. En del av de dominerende artene overvåkes også ved hjelp av fjernkartlegging. Skogsmiljøet overvåkes ved evaluering av veksten og kronetilstanden til furu og bjørk. Tungmetall har samlet seg opp i jordsmonnet helt siden driften av kombinatet ble startet, og man kan følge endringene i mengden av tungmetallutslipp ved å ta prøver av jordsmonnet. I tillegg måles også konsentrasjonen av tungmetall i fugler og små pattedyr.
Overvåkingen dekker de påvirkede områdene nordover, vestover og sørover fra utslippskilden. Den russiske siden har åtte prøvefelter, den norske siden fem og den finske siden elleve. Det finnes ikke prøvefelter øst for smelteverket. Prøvefeltene er plassert i ulike skogsmiljøer med ulik avstand til smelteverket. Objektet for overvåkningen varierer fra felt til felt. For eksempel overvåkes konsentrasjonene av tungmetaller i svarthvit fluesnapper på tre russiske og fire norske stasjoner samt på referansestasjonen i Lakselvdalen, som ligger flere hundre kilometer fra utslippskildene.
Det benyttes også et internasjonalt
ICP-nett
ICP
Programmet for integrert overvåking av miljøet (International Cooperative Programme on Integrated Monitoring of Air Pollution Effects on Ecosystems, ICP IM) er et av overvåkingsprogrammene underlagt konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensing.
Programmet har til oppgave å utrede virkningene av miljøendringer (langtransportert forurensing, klimaendringer) på vårt livsmiljø og samle inn regionale data.
til overvåkningen, men dette nettet er ikke tett nok til å få tilstrekkelig nøyaktige data fra grenseområdet. Gjennomføringen av overvåkingsprogrammet krever egen finansiering, for ingen av landene som er med i programmet har nasjonale overvåkingsprogrammer rettet mot grenseområdene.
For at resultatene som institusjonene i de tre landene har samlet skal være sammenlignbare, må alt feltarbeid og alle kjemiske analyser gjennomføres etter standardiserte og godkjente internasjonale instrukser. Eksempler på dette er internasjonale overvåkingsprogrammer for helsetilstanden til skogvegetasjon (ICP Forest og ICP Vegetation).
Det er utviklet felles overvåkingsmetoder for prøvefeltene i Norge, Finland og Russland, og dataene som er fått frem ved hjelp av disse er sammenlignbare. Overvåkingstidspunkter og -metoder er hensiktsmessig valgt på grunnlag av egenskapene til de variablene som måles.
Fremtidige utfordringer
I 2011 ble det tatt i bruk et nytt overvåkingsprogram for overvåkning av bunnvegetasjonen nordøst for smelteverket, hvor de dominerende vindretningene fører med seg mer utslipp enn de motsatte retningene. Det er dessuten behov for tre nye felter, hvor to av prøvefeltene bør opprettes for behovene ved integrert forskning av terrestriske miljøer og luftkvalitet. Prøvefeltene bør plasseres i små nedbørsfelt omtrent 20 og 50 km fra utslippskilden. Formålet er å overvåke tilførselen og reduksjonen av tungmetaller, organiske miljøgifter og forsurende svovelforbindelser i nedbørsfeltene.
Det bør også startes systematiske linjemålingsundersøkelser av snø i store områder om gangen. Formålet med dette er å få definert utslippskildene nøyaktig, spesielt kildene til
persistente organiske miljøgifter
POP
Persistente organiske miljøgifter (persistent organic pollutants, POPs) er skadelige organiske stoffer som brytes ned svært sakte i naturen. De transporteres over lange avstander og akkumuleres i organismer.
Enkelte POP-forbindelser har oppstått i naturen, men størstedelen er menneskeskapte. For eksempel er DDT, som er blitt brukt som insektmiddel, en persistent organisk miljøgift.
Polyaromatiske hydrokarboner (polyaromatic hydrocarbons, PAHs) er skadelige forbindelser som dannes ved ufullstendig forbrenning. De har blitt funnet å forårsake kreft, mutasjoner og fosterskader.
PAH-forbindelser er en av de mest utbredte gruppene av organiske miljøgifter.
Dessuten bør man få kartlagt omfanget av spredningen av tungmetaller, organiske miljøgiftutslipp og sur nedbør over hele området.
Prosjektet Mat- og helsesikkerhet estimert konsentrasjoner av tungmetall og organiske miljøgifter i skogsbær (multe, blåbær, tyttebær og krekling) og spisbar sopp i naturen. Også mulige helserisikoer for lokalebefolkningen som benytter seg det naturen har å by på ble estimert.
Forskningsdata fra overvåkingen bidrar til utvikling av overvåkingsprogrammet til å bli mer nøyaktig og hensiktsmessig. I fremtiden bør man benytte seg av det overvåkningsnettverket som allerede finnes, slik at resultatene forblir sammenlignbare. Mose- og nåleprøver bør samles fra de samme prøvetakingsrutene for å gjøre analyse av prøvene enklere. Man bør være spesielt oppmerksom på standardiseringen av prøvetaking og analysering av undersøkelsesresultatene.
Overvåkningsprogrammet for grenseområdets landøkosystem finner man i utgivelsen: Environmental Monitoring Programme in the Norwegian, Finnish and Russian Border Area. Implementation Guidelines. Mer informasjon om landøkosystemets status og endringer på 2000-tallet finner man også i utgivelsen State of the Environment in the Norwegian, Finnish and Russian Border Area.
og State of the terrestrial environment in the joint Finnish, Norwegian and Russian border area on the basis of bioindicators
