Pasvikelva renner fra Enaresjøen til Ishavet. Hovedløpet av Pasvikelva er kraftig regulert, og det er bygd i alt sju vannkraftverk i elva. Dette har ført til at fosser og vannfall er blitt borte. I dag består Pasvikelva først og fremst av innsjøer og kunstige innsjøer forbundet bare med korte elvestrekninger.Gruve- og metallindustriens miljøpåvirkninger ses tydelig i Pasvikelva. I nærheten av og nedstrøms utslippskildene er tungmetallkonsentrasjonene i vann, sedimenter og fisk forhøyede. Oppstrøms fra utslippskildene er konsentrasjonene av tungmetaller lavere, fordi de øvre delene av Pasvikelva først og fremst mottar forurensningen via luft og nedbør (luftbåren forurensning).
Vannkvalitet
Petsjenganikel-kombinatets miljøpåvirkninger vises tydelig i vannkvaliteten i Pasvikelva. Nedre del av Pasvikelva blir belastet av skadelige stoffer som transporteres til den, både gjennom avløp og luft. Avløpsvann fra gruvene og smelteverket i Nikel transporteres gjennom Koloselva til Kuetsjärvi og videre til Pasvikelva. I nærheten av utslippskildene er konsentrasjonene av kobber, nikkel og svoveldioksidsvært høye. De øvre delene av Pasvikelva blir derimot kun påvirket av lufttransportert forurensning. Dominerende vindretning fra sørsørvest transporterer forurensning til nedre deler av elva oftere enn til øvre deler.
Nikkelkonsentrasjonene i vannet i vassdraget oppover fra kombinatet varierer bare litt, men i vassdraget nedenfor utslippskildene øker de umiddelbart fra der elva passerer kildene. Konsentrasjonene av nikkel en halv kilometer fra avløpsrør er opp til 500 ganger høyere sammenliknet med målestasjonen i Pasvik på finsk side. Mesteparten (80 %) av nikkelutslippet går direkte i vannet. Når det gjelder kobber er endringen oppstrøms lavere fordi den største delen (90 %) av kobberutslippet transporteres til vassdraget gjennom luften, og det blir dermed jevnere spredd i miljøet. Nikkelkonsentrasjonene i vannet har økt siden midten av 1900-tallet, mens konsentrasjonene av kobber og svovelforbindelser har holdt seg uendret.
Konsentrasjonene av tungmetaller i vannet i Pasvikelva varierer mye i de ulike delene av elva.
I tillegg til nikkel og kobber slipper industrianleggene også ut store mengder sulfat. I likhet med nikkel er sulfatutslippene høyest ved målestasjonene i Koloselva. Sulfatpåvirkningen avtar nedstrøms mot havet.
Svoveldioksidutslippene øker forsuringsrisikoen i Pasvikelva. Pasvikelvas hovedleie har imidlertid relativt høy bufferevne og tåler dermed godt forsurende avsetninger. Dette kan delvis forklares med områdets berggrunn og jordsmonn, men også med utslippenes alkaliske (basiske) svevestøv som avsettes i jordsmonn og i vassdrag i området, inkludert Pasvikelvas hovedleie, som bidrar til å øke bufferevnen. Det er ikke observert forsuring av vannet i Pasvikelva.
Den spredte bebyggelsen langs Pasvikelva påvirker også vannkvaliteten. Påvirkningen fra bebyggelsen vises ikke i vannkvaliteten før i nedre deler av elva der man kommer i nærheten av større tettsteder. Det er imidlertid ikke fare for eutrofiering i en slik nordlig, næringsfattig elv som Pasvikelva, fordi nitrogen- og fosforkonsentrasjonene i vannet er svært små, og de varierer stort sett i en naturlig årssyklus.
Sedimenter
I vannforskning brukes begrepet
sediment
Sediment
I forbindelse med vannundersøkelser betyr sedimenter avleirede løsmasser som er transportert og avsatt på bunnen av vassdrag. Det er vanligst at sedimenter dannes på hav-, innsjø- og elvebunn.
Ved å analysere sedimentlag kan man få informasjon om utslipp i vassdrag og variasjonene i disse over et lengre tidsrom. Sedimentundersøkelser brukes for eksempel for å utredre endringer i tilstanden til vassdrag samt klimautviklingen til ulike tider.
om små partikler av jord som kan bli transportert av vann og som etter hvert legger seg ned, eller avsettes, på bunnen av vassdraget. Vanligvis avsettes sedimentene på bunnen av hav, innsjøer og elver. Ved å analysere sedimenter kan man få informasjon om belastninger på vassdraget og variasjoner i dette over et lengre tidsrom. Sedimentundersøkelser brukes blant annet i forbindelse med utredning av vassdragenes tilstandsendringer og klimautvikling i ulike perioder.
I sedimentprøver fra Pasvikelva har man blant annet analysert konsentrasjoner og lokalisering av ulike grunnstoffer i sedimentlagene som reflekterer ulike perioder. Av de ulike grunnstoffkonsentrasjonene forteller tungmetallene – som kobber, nikkel, arsen og kobolt – mest om forurensning. I tillegg til grunnstoffer har også
tungt nedbrytbare organiske miljøgifter
POP
Persistente organiske miljøgifter (persistent organic pollutants, POPs) er skadelige organiske stoffer som brytes ned svært sakte i naturen. De transporteres over lange avstander og akkumuleres i organismer.
Enkelte POP-forbindelser har oppstått i naturen, men størstedelen er menneskeskapte. For eksempel er DDT, som er blitt brukt som insektmiddel, en persistent organisk miljøgift.
Polyaromatiske hydrokarboner (polyaromatic hydrocarbons, PAHs) er skadelige forbindelser som dannes ved ufullstendig forbrenning. De har blitt funnet å forårsake kreft, mutasjoner og fosterskader.
PAH-forbindelser er en av de mest utbredte gruppene av organiske miljøgifter.
betydning for forurensning av miljøet.
Petsjenganikel-kombinatets utslipp vises klart i sedimentene i Pasvikelva. Tungmetaller som har bundet seg til små partikler synker sakte til bunnen og blir en del av bunnsedimentet. I nærheten av utslippskildene er konsentrasjonen av tungmetaller og organiske miljøgifter i sedimentene høye, men de avtar nedstrøms. For eksempel er nikkelkonsentrasjonene i sedimentene i Kuetsjärvi hundre ganger høyere enn i referanseinnsjøer. Konsentrasjonen av mange tungt nedbrytbare organiske miljøgifter og polyaromatiske hydrokarboner i sedimentene i nedre deler av Pasvikelva er klart høyere enn andre steder i Nord-Norge. Det ble observert forhøyede konsentrasjoner av
kalkofile grunnstoffer
Kalkofilt grunnstoff
Kalkofile grunnstoffer har en tendens til å danne forbindelser med svovel (sulfider) i stedet for oksygen (oksider). Eksempler på kalkofile grunnstoffer er bl.a. kvikksølv, kadmium, arsen, bly og sink.
(bly, kadmium, arsen, kvikksølv) i grunnsedimenter i øvre deler av elva.
I sedimentene kan man avlese områdets forurensningskonsentrasjoner i tidsserier. For eksempel er konsentrasjonene av persistente organiske forbindelser og tungmetaller i overflatesedimentene i Kuetsjärvi høyere enn i nedre sedimentlag, hvilket viser at konsentrasjonene har økt i løpet av det siste tiåret. Det er ikke observert minkende konsentrasjoner i øvre lag av grunnsedimentene i Kuetsjärvi selv om Petsjenganikel har redusert mengden av tungmetallholdige avfallsvann sluppet ut i innsjøen. Drøyt 20 cm ned i sedimentlaget kan man studere påvirkninger fra tiden før utslippene startet.
Oppstrøms for utslippskildene i Pasvikelva blir forurensningsnivået bare påvirket av lufttransportert avsetning. Dette gjør at konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentene i denne delen av elva er på samme nivå som i andre vassdrag i grenseområdene.
Plankton
Pasvikelva har et mangfoldig planteplanktonsamfunn. Det finnes ulike samfunn av plankton i forskjellige reguleringsmagasiner, men kiselalger, blågrønnalger (cyanobakterier) og gulalger er vanligst. Samfunnsstrukturen er imidlertid i endring på grunn av oppvarming av klima og eutrofiering. Andelen av blå- og grønnalger vokser i samfunn som tidligere var dominert av kisel- og gulalger.
Dyreplankton er en viktig lenke i næringskjeden fra bakterie- og planteplankton til bunndyr og fisk. Dyreplanktonsamfunnene i Pasvikelva består mest av hjuldyr (Rotifera), vannlopper (Cladocera) og hoppekreps (Copepoda). De observerte artene er typiske for næringsfattige og kalde innsjøer og elver. Små hjuldyr er flest i antall, men vannlopper utgjør den største delen av biomassen. Vannlopper og hoppekreps er viktig næring for planktonspisende fisk. I alle Pasviks magasiner forekommer hoppekreps av arten Eudiaptomus som er svært følsom for forurensning. Dyreplankton kan brukes i vurdering av miljøtilstanden.
Makrofytter
Makrofytter er planter som lever helt eller delvis i vann. Vannplantesamfunn kan brukes i vurdering av vassdragets økologiske tilstand og virkning av vannstandsregulering. Selv om regulering har endret Pasvikelva fra en virkelig elv til en rekke elvestrekninger og innsjøbassenger, ser det ut til at reguleringen har påvirket vannplantesamfunnene bare i liten grad. Variasjonene i vannhøyde er svært små, og vannstanden blir ikke en gang lavere om vinteren: antakelig er dette grunnen til at plantesamfunnet er tilnærmet naturlig. For eksempel vokser det følsomme arter som stivt brasmegras og tusenblad i området.
Mangfoldigheten i Pasviks vannplantesamfunn er stor sammenliknet med de fleste andre store elver i Norge, og det er få arter som viser eutrofiering. Tilstanden til innsjøbassengene er for det meste god eller svært god.
Bunndyr
Til tross for reguleringen er det mange arter av bunndyr i Pasvikelva . Stabile vannstandsforhold støtter arter som er følsomme for vannregulering. Arter som ofte mangler i sterkt regulerte vassdrag, som Polycentropus flavomaculatus (vårfluer, Trichoptera), Sialis sp. (mudderfluer, Megaloptera) og Caenis horaria (døgnfluer, Ephemeroptera), finnes i Pasvikelva. Endringer i habitatstruktur (for eksempel som følge av utvasking av sedimenter) påvirker sannsynlig noen arter, som døgnfluer (Ephemeroptera). Videre kan arter som er midlertidig mer eller mindre festet til bunnen de vokser i – som for eksempel Hydropsychidae (f.eks. Polycentropus) - lide av endringer, fordi de ikke kan flykte fra lavere vannstand. Dybden av regulert strandvann kan være en av faktorene som påvirker hvor lett bunndyr reagerer på endringer i vannstand.
De stadig vanligere endringene i vannstand kan på grunn av eventuelle klimaendringer minke antallet følsomme arter i Pasvik. Derfor anbefales minst mulig endringer i vannstand for å kunne opprettholde Pasvikelvas økologiske kvalitet.
Påvirkning fra gruve- og metallindustrien i Petsjenga ses også i Pasvikelvas bunnfaunasamfunn . For eksempel øker mangfoldet av bunndyrarter og antall indikatorgrupper
(EPT)
EPT
Til EPT-gruppen hører artsgrupper av bunndyr som døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og vårfluer(Trichoptera), og de er alle sensitive overfor miljøendringer.
Disse omtales som indikatorgrupper, da forekomsten av arter som tilhører disse gruppene beskriver vassdragets tilstand. Hvis det finnes mange sensitive arter, er vassdragets tilstand god.
med avstanden til forurensningskilden.
I Pasvikelva finnes også innsjøaktige reguleringsbassenger med dypvannsområder. Mangfoldet av bunndyr er lite i disse habitatene med myk bunn. Fjærmygglarver og jord- og ferskvannsleddormer utgjør hoveddelen av organismesamfunnet, og andre bunndyrgrupper er sjeldne.
Fiskebestander
Gruve- og metallindustriens miljøpåvirkninger vises tydelig i organismene i Pasvikelva. Påvirkningene er mest synlige i de delene av vassdraget som er nærmest smelteverkene, som for eksempel i innsjøen Kuetsjärvi på russisk side av grensa. Tungmetallene samler seg opp i fiskens organer og kan forårsake skader. Fisken blir også påvirket av langsomt nedbrytbare organiske miljøgifter, disse samler seg i dyrenes fettvev og blir derfor videre anriket oppover i næringskjeden (såkalt bio-akkumulasjon).
Fiskeslagene reagerer ulikt på de ulike tungmetallene. Tungmetallene nikkel og kadmium hoper seg spesielt opp i sik. Kobber samler seg opp i leveren til sik, mens nikkelkonsentrasjonene er høyest i nyrene hos samme fiskeart. Hos abbor og gjedde er det observert at kvikksølv samler seg spesielt i muskulaturen. Tungmetallene kan forårsake avvik i forplantningsorganene, gi nyrestein og andre unaturlige endringer. Hos mange fiskeslag i Kuetsjärvi er det observert misdannelser i vev, gjeller og indre organer samt underutviklede kjønnskjertler.
I de mest forurensede områdene er det registrert endringer i fiskenes levealder. Spesielt hos siken har man observert at fiskene blir kjønnsmodne tidligere, er av mindre størrelse og lever kortere.
Lenger vekk fra smelteverkene, i Pasvikelvas nedre deler, avtar tungmetallkonsentrasjonene, og mengden observerte unaturlige endringer hos fiskene går ned. Nikkelkonsentrasjonene i nyrene til sik avtar med avstanden fra smelteverkene. Forurensningsvirkningene er heller ikke så synlige i de øvre delene av elva, som mottar forurensningen via luft og nedbør.
Strukturen i fiskesamfunnene i flere oppdemte innsjøer i Pasvik er likevel ved å endres uavhengig av om de ligger nært eller langt fra utslippskilden. De opprinnelige samfunnene besto hovedsakelig av laksefisk og sik. Andelen av abbor, gjedde, lodde og mortefisk er økende som følge av endrete klimaforhold og menneskelig påvirkning.
Fiske både til eget livsopphold, rekreasjon og næring har sterke tradisjoner i området. Årlig fangst har i de siste tiårene vært 200–600 tonn. Man har fortsatt lite kunnskap om hvordan de stedvis observerte høye tungmetallkonsentrasjonene og konsentrasjoner av organiske miljøgifter i fisk påvirker menneskets helse. Her er det behov for videre forskning. Så langt har ingen undersøkelser vist at konsentrasjonene av langsomt nedbrytbare organiske miljøgifter (såkalte persistente organiske miljøgifter) overstiger de maksimalt tillatte grenseverdiene som er fastsatt for fisk som brukes til menneskeføde.
Vannkraftverkene i Pasvik påvirker også fiskepopulasjonene. Demninger vanskeliggjør vandring og har omformet elva til en lang rekke innsjøer og reguleringsbassenger etter hverandre. Dette har forringet og redusert sentrale gyteplasser, oppvekststeder for yngel og beiteområde for ørret og harr. Antall ørret og harr har gått ned i takt med at antall typiske innsjøfisk (sik, abbor, gjedde) har gått opp. Abbor vil også dra nytte av klimaendringer, det vil si høyere temperaturer, og abborens andel av fiskepopulasjonene har gått opp. Høyere vanntemperatur vil også antakelig føre til bedre vekst av yngel og ungfisk av sik og lagesild . Lagesild er en innført art i Pasvikvassdraget.
Den nyeste rapporten om Pasviks kjemiske tilstand Pasvik Water Quality until 2013 (på engelsk, kolofonside på norsk) beskriver utviklingen av vannkvalitet 2000–2013. Forrige tilstandsrapport Pasvik Water Quality Report inneholdt informasjon om vannkvalitet 2000–2009.
