Miljøtilstand

Miljøtilstanden i Enare-Pasvikregionen påvirkes mest av utslipp fra industrien på Kolahalvøya, som forsurende svovelforbindelser og miljøskadelige tungmetaller.

Forurensningen sprer seg ulikt til de forskjellige delene av grenseområdet, avhengig av dominerende vinder, vannstrømmens retning og avstand til utslippskilden. Det verst forurensede området er omgivelsene i umiddelbar nærhet av utslippskildene, der betydelige svoveldioksid- og tungmetallutslipp har ødelagt vegetasjonen nesten fullstendig i årenes løp. Ørkenen som har oppstått som følge av industriutslipp dekker flere hundre kvadratkilometer. Luftbårne utslipp spres med dominerende vinder hovedsakelig mot nordøst.

Svoveldioksidutslippene er blitt betydelig redusert i løpet av de siste 20 årene. Til tross for dette er svoveldioksidkonsentrasjonene urimelig høye i enkelte deler av grenseområdet. I byen Nikel, i utslippskildenes kjerne, er svoveldioksidkonsentrasjonen i luften tre ganger høyere enn tillatt grenseverdi. Tungmetallutslippene er ikke blitt redusert i det hele tatt. I følge nedfallsmålinger gjort på norsk side er utslippene til og med blitt større i den senere tid.

Forsurende svovelforbindelser redusert

Omgivelsene i forskjellige områder reagerer ulikt på forsurende nedfall. I enkelte innsjøer naturlig sårbare for forsuring

Forsuring

Med forsuring menes det at jordsmonnets eller vassdragenes evne til å motstå eller nøytralisere sur nedbør fra luften begynner å svekkes.

Forsurende forbindelser faller ned på bakken med regnet som vått nedfall eller som tørt nedfall i partikler og gasser.

i Vätsäri- og Jarfjord-området kan man observere de første tegn til bedring av vannkvaliteten. I tillegg har man i den senere tid observert oppbygging av fiskebestanden i enkelte innsjøer.

De landbaserte økosystemenes tilstand kan følges for eksempel ved å beregne mengden av lav sårbare for forsuring. Satellittbilder viser at lavdekket i området har økt i løpet av de siste 10 årene (1994–2004). Markboende lav har begynt å komme tilbake 10 km vest for smelteverket. Det er også observert tegn til økning av epifyttiske lavarter på trestammer og grener 70 km vest for smelteverket.

Tungmetaller et langvarig problem

Tungmetallutslippene i grenseområdet er ikke redusert i det hele tatt. Overvåkingsdata viser at nedfallet av nikkel til og med har økt de siste årene.

Tungmetallkonsentrasjonen i jord- og vannøkosystemene går bratt ned når man beveger seg bort fra smelteverkene. Likevel kan det observeres økte tungmetallkonsentrasjoner i innsjø- og elvesedimenter, jordlag og planter opptil 50 km fra smelteverket. Tungmetallnedfall i moser of furunåler har økt de siste 20 årene. Forurensning forårsaket av tungmetaller forverres ved at de ikke forsvinner fra syklusen i det hele tatt, men akkumuleres i næringskjeden og anrikes i store rovdyr.

Virkninger av utslippene fra Petsjenganikel ses mest tydelig i Pasvikelva. Forurensningen blir ført til nedre del av elva med avløpsvann og i luften. Tungmetall- og sulfatkonsentrasjonene og mengdene av organiske forbindelser er størst i nærheten av smelteverkene og blir mindre når man beveger seg nedstrøms. I øvre deler av elva, før utslippskildene, er konsentrasjonene av skadelige stoffer tydelig mindre enn i nedre deler av elva, som er utsatt for avløpsvann.

Det er ikke observert reduksjon i konsentrasjonsnivåer i Pasvikvassdraget i løpet av overvåkingsperioden på ti år. Virkningen av forurensning ses konkret for eksempel i fisk, fordi de skadelige stoffene hoper seg opp i organismen. I de mest forurensede områdene er det observert misdannelser i vev og indre organer og blant annet nyrestein hos fisk. Konsentrasjonen av skadelige stoffer og patologiske endringer hos fisk blir færre når man beveger seg bort fra utslippskildene.

Mer informasjon om miljøtilstanden i grenseområdet finnes på disse nettsidene og i følgende publikasjoner:

Stebel, K., Christensen, G.N., Derome J. and Grekelä I. (editors). 2007.
State of the Environment in the Norwegian, Finnish and Russian Border Area. The Finnish Environment 6/2007

Carolyn Symon (Environmental Editing Ltd)
Pasvikprogrammet - oppsummeringsrapport 2008.

Puro-Tahvanainen, A., Zueva, M., Kashulin, N., Sandimirov, S., Christensen, G.N. and Grekelä, I. 2011.
Pasvik Water Quality Report. Environtal Monitoring Programme in the Norwegian, Finnish and Russian Border Area

Ylikörkkö, J., Zueva, M., Kashulin, N., Kashulina, T., Sandimirov, S., Christensen, G., Jelkänen, E. 2014
Pasvik Water Quality until 2013

Rautio, P., Poikolainen, J. 2014:
State of the terrestrial environment in the joint Finnish, Norwegian and Russian border area on the basis of bioindicators. Final technical report of the Pasvik Environment Monitoring Programme

Ylikörkkö, J, Christensen, G.N., Kashulin, N., Denisov, D., Andersen, H.J., Jelkänen, E. (edit.) 2015:
Environmental Challenges in the Norwegian, Finnish and Russian Border Area

Bilde: Jukka Ylikörkkö