Miljøtilstand

Vannmiljøets tilstand

Overvåkingsprogrammet dekker grenseområdet for Norge, Finland og Russland. Vannet i området renner forskjellige veier ut i Nordishavet.

Grenseområdet ligger på øst- og nordøstsiden av det store vannskillet Maanselkä som svinger fra sørøst og nordover.

Den største menneskeskapte påvirkningen på vassdraget er svovel og tungmetaller fra smelteverkene i Petsjenga kommune og fra reguleringen av Enaresjøen og Pasvikelva. Grenseområdet er også utsatt for langtransportert forurensning.

Langtransportert luftforurensing

Med langtransportert luftforurensing menes forurensing som spres med vinden over et større område langt fra utslippskildene. Eksempler på langtransporterte skadelige stoffer er tungmetaller og svoveldioksid.

Spesielt ender langtransporterte miljøgifter opp i arktiske områder.

Nesten all belastning som kommer i omgivelser ender før eller senere opp i vassdrag. En del av belastningen havner direkte i vassdrag for eksempel som industriavløpsvann. De nedre delene av Pasvikelva utsettes for utslipp fra storskala gruvevirksomhet og metallindustri. Disse utslippene truer velferden til levende vesener. Et av de mest forurensete vassdragene er den relativt lille Kolosjoki, som renner ut i Kuetsjärvi. Dette skyldes at avfallsvann fra smelteverket renner ut i elvemunningen. Et annet svært forurenset område er de umiddelbare omgivelsene og vassdragene i nærheten av gruve- og metallindustrianleggene.

I tillegg til direkte vassdragsbelastning kommer også luftbåren forurensning. De forurensende stoffene som slippes ut i lufta kommer ned som nedfall (avsetninger) direkte i vassdragene eller på bakken hvorfra de senere blir overført til vassdragene. Luftbåren forurensning i området Inari-Pasvik har størst påvirkning på små innsjøer som er beskyttet for direkte belastning, på områder som ligger ovenfor utslippskildene i strømretningen eller er fullstendig uten vannforbindelse til hovedvassdraget. I tillegg til direkte eller luftbåren belastning vaskes forurensing fra direkte belastning på jordsmonn i vassdrag som overflateavrenning eller langs terreng.

Virkningene av land- og skogbruk på vassdragene i området varierer mellom landene. På finsk side ligger det meste av skogen i verneområder, og skogbrukets påvirkning på miljøet er ubetydelig.

I Norge og Russland er det færre vernete skogsområder enn i Finland, og det drives mer skogbruk. Både i Finland og Russland er det lite jordbruk i området, men på norsk side i nærheten av Pasvikelva er det noen gårder.

Mer informasjon om miljøtilstanden i grenseområdet finnes på disse sidene og i følgende publikasjoner:

Stebel, K., Christensen, G.N., Derome J. and Grekelä I. (editors). 2007.
State of the Environment in the Norwegian, Finnish and Russian Border Area. The Finnish Environment 6/2007

Carolyn Symon (Environmental Editing Ltd)
Paatsjoki-ohjelma – Yhteistyöraportti 2008

Puro-Tahvanainen, A., Zueva, M., Kashulin, N., Sandimirov, S., Christensen, G.N. and Grekelä, I. 2011.
Pasvik Water Quality Report. Environtal Monitoring Programme in the Norwegian, Finnish and Russian Border Area

Ylikörkkö, J., Zueva, M., Kashulin, N., Kashulina, T., Sandimirov, S., Christensen, G., Jelkänen, E. 2014
Pasvik Water Quality until 2013

Puro-Tahvanainen, A., Aroviita, J., Järvinen, E.A., Kuoppala, M., Marttunen, M., Nurmi, T., Riihimäki, J., Salonen, E. 2013.
Inarijärven tilan kehittyminen vuosina 1960-2009

Bilder: Lapin ELY, Esko Jaskari