Miljøovervåkingsprogram
Langsiktige miljøovervåkingsprogram i grenseområdet
Den største trusselen mot miljøet i grenseområdet mellom Finland, Russland og Norge er Petsjenganikel-kombinatet på Kolahalvøya i Nordvest-Russland.
Kombinatet produserer kobber, nikkel og svovelsyre. Utslippene fra anleggene inneholder ekstremt høye verdier av svoveldioksid og tungmetaller, først og fremst kopper og nikkel. I løpet av de seneste årene er det blitt gjennomført og planlagt tiltak for å redusere utslippene fra kombinatet betydelig. Disse forventes å forbedre miljøtilstanden.
De tre landene ved Pasvikvassdraget har hver især utviklet sine egne måleprogrammer. De nasjonale overvåkingsprogrammene er utarbeidet for overvåking på nasjonalt nivå. Derfor er det langt mellom målepunktene, og de målbare parametrene er mangelfulle når det gjelder å få ut dekkende opplysninger om endringer i miljøtilstanden i grenseområdet. Siden overvåkingsinformasjonen finnes spredt i ulike kilder, er det også vanskelig å utnytte den på en effektiv måte og å få et helhetlig bilde av miljøtilstanden.
På initiativ fra den norsk-finske grensevassdragskommisjonen og med støtte fra miljømyndighetene i Murmansk oblast ble det vedtatt å utvikle et felles langsiktig effektivt overvåkingssystem for observering av endringer i miljøtilstanden. Dette overvåkingsprogammet ble etablert i samarbeidsprosjektet i Interreg IIIA Kolarctic i 2003-2006 og ble videreutviklet i samarbeidsprosjektet ENPI i 2012-2014.
Programmet baserer seg både på nasjonal overvåking i de deltakende landene og anbefalinger utarbeidet som følge av ny informasjon produsert i prosjektet. Det bistår til at man bedre kan ta hensyn til karakteristiske faktorer i området, slik som endringer i utslippsmengdene fra Petsjenganikel og variasjoner i belastningsnivået som følge av dette. Hvis utslippene i området reduseres eller opphører helt som følge av fornyinger i Kola gruve- og metallindustriselskap, kan man ved hjelp av programmet også spore de positive endringene dette medfører for naturen
Det samordnede overvåkingsprogrammet mellom landene ble tatt i bruk i 2007. Programmet inneholder overvåking av jordøkosystemer, luftkvalitet, belastende nedfall, vannkvalitet og vannøkosystemer. En mer omfattende biologisk overvåking av vannøkosystemene ble planlagt i 2014. Den inkluderer prøvetaking av plante- og dyreplankton, overvåking av kiselalger, bunnfauna og vannplanter og monitorering av fisk. Forskjellige parametre overvåkes på de forskjellige overvåkingsstedene
For at den samordnede overvåkingen skal lykkes, foretas det kontinuerlig kvalitetskontroll av data. Også resultatrapporteringen er samordnet. På det nåværende tidspunkt er det bare mulig å gjennomføre de delene av programmet som ikke krever annen enn nasjonal finansiering.
Bilde: Lapin ELY
