Selv om dagens utslipp er mindre enn på 1980-tallet, overskrider konsentrasjonene av svoveldioksid målt i luft i Nikel-området det kritiske nivået for følsomme arter.
Man har observert at både tørt og vått nedfall av svovel skader og ødelegger vegetasjon. Utslippsmengdene av kobber og nikkel vises tydelig i form av konsentrasjoner av disse stoffene på blåbær- og bjørkeblader, samt på furunåler. Det samme fenomenet observeres enda tydeligere ved målinger av konsentrasjoner av tungmetaller i mose og lav.
Det er områdene nord for kombinatet som er sterkest påvirket av utslippene på grunn av den dominerende vindretningen i området. Skadene på landøkosystemene i nærheten av utslippskildene er alvorlige, men avtar gradvis ettersom avstanden til kildene øker. I tillegg er det arktiske grenseområdet også utsatt for langtransportert forurensning.
Skogens tilstand
Endringer i vekst, mengden nåler og blad, samt fargen til trekronene illustrerer skogens helsetilstand og livskraft. I tillegg til luftforurensning påvirkes skogene av varierende værforhold samt av insekt- og soppangrep. I Inari-Pasvikområdet har man overvåket furu og bjørk for å evaluere skogens helsetilstand.
Virkningen av industriutslipp ses tydelig på de forurensede områdene rundt Nikel, der man har observert at furukronene har blitt tynnere. Tilstanden til treets krone er et tegn på dets generelle levedyktighet. Tilstanden til trekronen kan vurderes for eksempel ut fra hvor tett den er. I målinger i 2003–2005 kunne man se at tilstanden til furukronene på norsk side var bedre (antall furunåler >90%) enn på de prøveområdene i Russland som lider mest av utslipp (antall furunåler <80%).
Prøveresultatene fra overvåkingsperioden 2011-2013 viser at konsentrasjoner av tungmetaller har økt i furunåler sammenliknet med den forrige overvåkingsperioden i 2003-2005. Avstanden mellom trærne og smelteverket i Nikel påvirker innholdsnivået vesentlig. Konsentrasjonene var også høyere i den dominerende vindretningen.
Svoveldioksid fører også til forstyrrelser i plantenes assimilasjon eller fotosyntese. Effektiviteten av fotosyntesen kan måles med bærbare feltapparater. Man har konstatert at bjørke- og blåbærblad nær smelteverket vokser eksepsjonelt langsomt.
Påvirkning fra luftforurensning vises ikke så tydelig i kronene til løvtrær. Dette kommer antakeligvis av at for eksempel bjørka feller bladene årlig og på den måten kvitter seg med avsetningen som har samlet seg på bladene.
Bakkevegetasjon
Mose og lav i skogbunnen lever vanligvis tusener av år. De tar den største delen av næringen fra nedbør og smeltevann, noe som gjør at tungmetaller avsettes svært effektivt i dem. Det er klart synlig i måleresultater fra 2000-tallet at innhold av tungmetaller er høyere enn på 1990-tallet. Situasjonen er verst i umiddelbar nærhet av smelteverkene, men det ble også målt merkbart høyere konsentrasjoner av tungmetaller i moser i den dominerende vindretningen.
Vegetasjonen i området har blitt fattigere, og mose- og lavarter, som er følsomme for forurensning, har blitt redusert. Vegetasjonen på bakken i nærheten av smelteverket lider fortsatt under sterk forurensning, og lyngvekster er blitt et mer og mer dominant innslag i bunnvegetasjonen. Reinlav, furumose og levermoser er derimot svært følsomme for forurensning, og de har forsvunnet helt i nærheten av smelteverkene. Lav øker gradvis når man kommer til områder med mindre forurensning, og i helt forurensningsfrie områder er lav dominerende i bunnvegetasjonen. Selv om bunnvegetasjonen i nærheten av smelteverkene er hardt skadd, begynner enkelte arter, spesielt pionerarter av lav og mose, å komme tilbake på de russiske prøvefeltene i nærheten av Nikkel.
Epifyttisk lav
Epifyttisk lav som vokser på trestammer og -grener er følsomme luftforurensningsindikatorer. Tilstedeværelse og mengde av epifyttisk lav er derfor en god indikator på luftforurensning, spesielt svoveldioksid. De mest utbredte lavartene på bjørk er kvistlav og snømållav.
I sterkt forurensede områder nært smelteverkene har epifyttisk lav forsvunnet helt. Forekomsten av epifyttisk lav øker deretter gradvis vestover fra smelteverkene. På prøvelinjer som går nord- og sørover forekommer ikke epifyttisk lav før avstanden fra industrianleggene er 30–50 km.
Intererreg-prosjektet gjennomført i 2003-2007 konstaterte at dekkingsgraden av epifytter på norske overvåkingsområder vest for smelteverket har forbedret seg i løpet av cirka ti år, når utgangssituasjonen var studier gjennomført i 1995-1998.
Fugler og små pattedyr
Påvirkning fra utslippene vises også i fugler og små pattedyr som lever i nærheten av smelteverkene. Konsentrasjonene av tungmetaller i svarthvit fluesnapper er høyere i nærheten av smelteverkene enn i mindre forurensningsbelastede områder. Selv om forurensningsbelastningen på voksne fugler avtar med avstanden fra smelteverkene, er den ennå betydelig høyere 22 km unna smelteverkene enn hva den er i referanseområdet i Nord-Norge.
Hekkesuksessen til svarthvit fluesnapper er dårlig i de forurensningsbelastede områdene. Påvirkningen fra forurensningen vises også på vekten til fluesnapperungene like før de blir flygedyktige. Ungenes vekt øker med avstanden fra smelteverkene.
Man ser også endringer i fordelingen av arter og populasjonsstørrelsen til små pattedyr i nærheten av smelteverkene. Individtettheten til gråsidemus, rødmus og vanlig spissmus er lavere 7 km fra smelteverket enn hva den er 13 km fra smelteverket. I tillegg er det fem ganger mer gråsidemus enn rødmus i disse områdene. I referanseområdet er rødmus som regel vanligst.
Mer informasjon om landmiljøets tilstand:
Det er gitt ut en engelskspråklig rapport om miljøtilstanden i grenseområdet, State of the Environment in the Norwegian, Finnish and Russian Border Area. Tilleggsinformasjon på norsk finnes i en rapport utgitt i 2008: Pasvikprogrammet – Oppsummeringsrapport.
Informasjon om mose- og nålestudier finnes på engelsk i publikasjonen State of the terrestrial environment in the joint Finnish, Norwegian and Russian border area on the basis of bioindicators.
Engelskspråklig informasjon om konsentrasjonen av tungmetaller i bær i grenseområdet kan leses i Effects of Kola air pollution on the environment in the western part of the Kola Peninsula and Finnish Laplansd– Final report.
På nettsidene til prosjektet Northern Coniferous Forests – Tools through research for the sustainable use of forests in the Barents Region fås informasjon om dynamikken i, strukturen av og artene i nordlige skoger.
Prosjektsidene Natural and Social Science Research Cooperation in Northern Russia and Norway for Mutual Benefits across National and Scientific Bordersomhandler vegetasjonen i nordlig skoggrense.
Selv om dagens utslipp er mindre enn på 1980-tallet, overskrider konsentrasjonene av svoveldioksid målt i luft i Nikel-området det kritiske nivået for følsomme arter. 