Miljøtrusler

Utslippene fra Petsjenganikel

Luftkvaliteten i Pasvik-Inari-området er sterkt berørt av utslippene fra den metallurgiske industrien i de russiske grensebyene Zapoljarnyj og Nikel. De siste tiårene har store mengder svoveldioksid og tungmetaller blitt sluppet ut fra disse industrianleggene.

Smelteverket i Nikel og røstingsanleggene i Zapoljarnyj ble etablert i 1933. I løpet av de første 30 produksjonsårene ble det årlig sluppet ut om lag 100 000 tonn svoveldioksid SO₂.

Lokal malm med en svovelprosent på omlag 6,5 % ble benyttet i begynnelsen, men i 1971 begynte man å benytte importert malm fra Norilsk i Sibir med et svovelinnhold på nærmere 30 %. Denne dramatiske økningen kulminerte i 1979, da utslippene ble beregnet til omtrent 400 000 tonn SO₂.

På 1990-tallet minket svoveldioksidutslippene først som følge av reduksjon i produksjonsnivået for nikkel og kobber og deretter overgangen til lokal malm og selskapets miljøvernfremmende tiltak.

Selv om utslippene i dag er lavere enn i åttiårene er de målte SO₂-konsentrasjonene i Nikelområdet fortsatt over det kritiske nivået for følsomme planter og dyr.

I følge Kola gruve- og metallurgiselskap spres det årlig100 000 tonn svoveldioksid ut i naturen fra Petsjenganikel-kombinatet. Tallet er høyere enn svoveldioksidutslippene i hele Finland (cirka 60 000 tonn) og mer enn fem ganger høyere enn norske utslipp (cirka 18 000 tonn) i 2010.

En rekke tungmetaller slik som nikkel (Ni), kobber (Cu), kobolt (Co) og arsen (As) blir sluppet ut i omgivelsene i løpet av produksjonsprosessen. I 1977 ble de årlige utslippene av Ni og Cu beregnet til henholdsvis 539 og 323 tonn. I følge offisielle data fra Kola gruve- og metallurgiselskap var utslippene av nikkel i 2009 sammenlagt 330 tonn og kobberutslippene 158 tonn.

Andre faktorer påvirker også luftkvaliteten i grenseområdet, men sammenliknet med utslippene fra Petsjenganikel er virkningen av dem på miljøet likevel ubetydelig.

Utslipp skadelige for mennesker og miljø

Høye svoveldioksidkonsentrasjoner i luften er skadelige for menneskets luftveier. I tillegg påvirker svovelsyre og sulfater menneskets helse indirekte. Svoveldioksid er en sur gass som produserer sur nedbør når den forbindes med vanndamp i atmosfæren.

Både tørt og fuktig nedfall av svovel har beviselig skadet og ødelagt vegetasjonen. Nedfall har skadelig virkning blant annet også på jordsmonn, vassdrag og byggematerialer.

Sporstoff er vesentlige for opprettholdelsen av stoffskiftet i menneskekroppen. For høye konsentrasjoner kan imidlertid føre til forgiftning. Smelteverket i Petsjenganikel slipper ut en del sporstoffer, som for eksempel tungmetallene kobber og kobolt. Mange tungmetaller er giftige til og med i små doser, og noen av dem er kreftfremkallende. De nedbrytes ikke i naturen, kan vanskelig ledes bort fra organismer og går oppover i næringskjeden ved at de hoper seg opp i planter og dyr.

Modernisering av Petsjenganikel-kombinatet

Kola gruve- og metallurgiselskap startet i 2001 et moderniseringsprogram for Petsjenganikel for å redusere utslippene. Målet var å redusere 90 prosent av svoveldioksidutslippene og 95 prosent av tungmetall- og sporstoffutslippene fra nivået ved tusenårsskiftet.

For å nå målene er det planlagt bygging av nytt røstingsanlegg i Zapoljarnyj og nytt smelteverk i Nikel. Videre er det planlagt modernisering av svovelsyreverket i Nikel for å effektivisere bruken av svoveldioksid med 45 prosent.

En del fornyingsarbeid er allerede gjennomført, men alt har ikke gått helt etter planene. Kola gruve- og metallurgiselskap kunngjorde at fornying av smelteverket i Nikel vil koste mye mer enn planlagt uten at man likevel kan nå det planlagte utslippsnivået. Ti år etter at moderniseringsarbeidet ble startet har utslippet av svoveldioksid gått ned med en tredjedel. Reduksjon i tungmetallutslipp er ikke registrert. Utslippene har tvert imot økt etter 2004.

Bilde: Juha Riihimäki